Kommunikasjon over et glass

Hvorfor blir jeg stresset når jeg skal på en fest og jeg ikke har lyst til å drikke den kvelden? Hvorfor er jeg så bekymret for hva de andre kan komme til å si? Og hva skal jeg si hvis de spør?

For meg virker dette som spørsmål alle har stilt seg en eller annen gang, jeg har i hvertfall gjort det.  Det er rart at en flytende væske som alkohol skal være av så stor betydning i folk analytiske velvære.  Hvorfor er det slik?  Det er i hvertfall et spørsmål jeg har stilt meg selv etter å ha vært jobbet med Nattens Helter.

Jeg har gjort meg opp noen tanker.  Det er ikke alkoholen i seg selv som har fått slik tak på oss, men heller hva alkoholen repsrensenterer.  Med et glass øl i hånden har man fått et «fripass» inn i en annen verden for en liten stund, et sted hvor man kan slappe av og ikke ta alt like seriøst.  Man gir seg selv tillatelse til å slippe taket.  Har man en kveld ikke lyst til å drikke er det som å si at jeg ikke har lyst til å ta del i den verden de andre i.

Men er det virkelig det man sier ved å ikke drikke? Og hos hvor sitter denne oppfatelsen sterkest, hos den som drikker eller hos den som ikke drikker?